-
328 norske bedrifter
gikk konkurs i september
-
0 prosent økning
denne måneden
-
2.886 konkurser
så langt i 2024
Etter et halvår preget av forholdvis store svingninger i konkursutviklen, bød årets tredje kvartal på en stabilisering av kurven. 246 konkurser i juli tilsvarte riktignok en økning på 19% sammenlignet med samme måned i 2023, men i august og september har konkurstallene vært nærmest identiske med fjorårets tall.
276 konkurser i august var kun to færre enn i august 2023, en marginal nedgang på én prosent, og i september var det kun én konkurs som skilte: 328 konkurser konkurser, mot fjorårets 329, gjør at vi må ta i bruk desimaler for å kunne vise til en nedgang på 0,3%.
Alt i alt gikk 850 norske selskaper konkurs i Q3, og vi ender dermed opp med en konkursøkning på 5% for kvartalet, sammenlignet med samme periode i 2023.
Så langt i 2024 viser statistikkene at 2.886 selskaper har gått konkurs, også det en økning på 5%, sammenlignet med 2.738 konkurser samme periode i fjor.
– Til tross for svingningene i Q1 og Q2 ser vi en jevn og markant, men ikke så stor, økning i konkurser gjennom året så langt. Dette gjenspeiler i stor grad den generelle økonomien. Konsumentene er mer forsiktige og har et lavere forbruk, men en relativt solid økonomi i norsk næringsliv gjør at vi håndterer dyrtiden uten de enorme økningene på konkursfronten som vi ser i flere av våre naboland, oppsummerer daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.
Bygg og anlegg er den store konkursdriveren
Unntaket er bygg- og anleggsbransjen, som måned etter måned rammes av høye konkurstall og en utvikling som fremdeles raser av gårde i feil retning. De to bransjene “Oppføring av bygg” og “Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet” sto for mer enn en fjerdedel av alle konkurser i tredje kvartal.
Bare i september gikk 108 selskaper i bygg- og anleggssektoren konkurs, en økning på 86% sammenlignet med september i fjor. Tallene for kvartalet er riktignok noe mindre dramatiske: 227 konkurser gir en økning på drøye 11%, sammenlignet med 204 konkurser i Q3 i fjor.
– Det er og blir bygg og anlegg som er den store driveren i konkursutviklingen. Det er her vi finner flest og størst konkurser, og antallet konkurser i sektoren øker prosentvis mer en gjennomsnittet, fastslår Færestad.
– Om det ikke var for bygg og anlegg hadde vi ikke hatt noen konkursøkning totalt sett, det er denne sektoren som blåser opp konkurstallene, legger han til.
Sto for åtte av de ti største konkursene
Det er ikke bare antallet konkurser og den prosentvise økningen innen bygg og anlegg som er bekymringsverdig. Sektoren står også for sju av de ti største konkursene, regnet i kroner og øre, i Q3 – åtte dersom man teller med ferdighusleverandøren Overhalla Hus (som teknisk sett hører hjemme i bransjekategorien “Produksjon av trelast og varer av tre”).
Til sammen omsatte disse åtte selskapene for nær 1,8 milliarder kroner i 2022.
Tydeligere og tydeligere ringvirkninger
Fjærestad bemerker også at vi nå ser et skifte i bygg og anlegg. Mens det var oppføringer av bygninger som ledet an på konkursfronten i starten av året, er det nå i bransjekategorien spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet de fleste konkursene kommer.
I tillegg ser vi nå stadig tydeligere at ringvirkningene av dette spre seg til nærliggende bransjer.
– Innen omsetning og drift av fast eiendom så vi en økning i konkurser på 48% i tredje kvartal, og for arkitektvirksomhet og teknisk konsulent virksomhet var økningen på hele 107%. Dette er en trend som startet i andre kvartal, og som nå fortsetter i Q3, forteller Fjærestad.
Den enorme økningen innen arkitekturvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet gjør at bransjen nå er å finne på topp 10-listen over landets største konkursbransjer for andre kartal på rad. I Q3 inntok også omsetning og drift av fast eiendom denne listen.
– Det vi ser er kanskje en naturlig utvikling i næringskjeden. Først gikk de som bygger konkurs, deretter fulgte spesialisert byggevirksomhet, og nå ser vi at arkitekter, konsulenter og nå ser vi at de som omsetter og drifter byggene sliter.
Konkursnedgang i detaljhandelen
For detaljhandelen ble Q3 et lysere kapittel på konkursfronten. 37 konkurser i september gir en nedgang på 8%, sammenlignet med 40 konkurser i samme måned i fjor.
Totalt for kvartalet hadde bransjen en nedgangen på 10,5%, med 93 konkurser mot 104 i Q3 2023.
Til tross for en økning på 14% i september hadde også serveringsbransjen et positivt tredje kvartal. 93 konkurser, mot 98 i Q3 i fjor, tilsvarer en nedgang på 5%.
Positiv trend i nord
På fylkesbasis spriker det i tallene for tredje kvartal. Best ut kommer landets to nordligste fylker, Troms og Finnmark, som hadde en nedgang på 41% i september og 36% totalt på kvartalet.
Også Oslo (-14%), Innlandet (-6%), Trøndelag (-4%) og Vestland (-3%) hadde en nedgang i antall konkurser i Q3.
I motsatt ende av skalaen finner vi Møre og Romsdal, med en økning på 31%, etterfulgt av de tre fylkene som i fjor utgjorde Viken (Akershus, Buskerud og Østfold) med en samlet økning på 28%.
Statistikk over antall konkurser
Om Creditsafes konkursstatistikk
Hver måned oppdateres denne siden med aktuell konkursstatistikk for aksjeselskaper i Norge. Statistikken oppdateres den første virkedagen i måneden og gir blant annet informasjon om antall konkurser, konkurser fordelt på regioner samt hvilke bransjer som er hardt rammet.
Creditsafes konkursstatistikk omfatter norske aksjeselskaper. Konkursstatistikken måles fra den første til den siste dagen i hver måned. Også sent registrerte konkurser inkluderes hver måned.
Hva betyr konkurs?
Konkurs er ofte den "siste veien" og dekker den juridiske prosessen som starter når et selskap ikke kan betale sine kreditorer. Konkurs er en universell forfølgelse, hvor kreditorene går sammen for å inndrive sine krav i fellesskap i forbindelse med avviklingen av selskapet. Under avviklingen inkluderes alle selskapets eiendeler, som i utgangspunktet skal fordeles likt mellom kreditorene.
Hvem har gått konkurs?
Hva skjer når man går konkurs?
Hvis et selskap ikke lenger kan betale sine kreditorer til rett tid, kan selskapet bli erklært konkurs av skifteretten etter anmodning fra en kreditor eller fra selskapet selv.
Formålet med konkurs er å stoppe selskapets drift med sikte på å unngå ytterligere gjeld som ikke kan betales. Samtidig er kreditorene fri for å forfølge kravene sine individuelt, siden selskapets eiendeler skal fordeles likt mellom kreditorene. Man unngår dermed et først-til-mølle-prinsipp, hvor det kun er de raskeste som får dekket kravene sine, mens det ikke vil være noe igjen til de siste. Ulovlige disposisjoner foretatt av selskapet selv før konkursen, som favoriserer visse kreditorer fremfor andre, kan dessuten kreves omstøtt for å sikre at selskapets eiendeler fordeles likt.
Les mer »
Likvidasjon eller konkurs, hva er forskjellen?
Ved likvidasjon oppløses aksjeselskapet etter at virksomhetens gjeld er betalt - og hvis det er overskudd, fordeles det blant aksjonærene. Et selskap som har blitt likvidert, men deretter ikke har muligheten til å betale gjeldspostene sine, kan bli erklært konkurs.
For mer informasjon
-
Per Fjærestad, daglig leder
[email protected] · 977 89 589
-
Camilla Emring, PR Manager Norway
[email protected] · +46 76 138 11 42